Med planutdanning kan du spille en viktig rolle i utvikling av fremtidens regioner, distrikter, byer, og samfunn.
Å satse på planutdanning er en god plan. Det åpner døra til en rekke spennende og meningsfulle jobber som har stor betydning for utviklingen av samfunnet vårt – og for folks hverdagsliv.
Planfaget er forankret i FNs bærekraftsmål. Planstudier gjør deg i stand til å planlegge morgendagens miljøer og omgivelser slik at folk kan trives og samfunnet utvikle seg i en god og ønsket retning.
Noe av det fine med å følge en plan om å utdanne seg innen planfag, er at planen ikke trenger å være hogd i stein. Tvert imot – den er fleksibel. En stor del kan bli til mens du går. Du kan prøve deg frem og ta valg underveis, og være sikker på at du havner på riktig sted. Dette er kanskje én av grunnene til at studenter som tar planutdanning er blant dem som er aller mest fornøyde med studieretningen sin.
Hva er egentlig planutdanning?
Hvis du ser litt stort på det, gjør utdanningen deg i stand til å være med å utvikle et bedre samfunn. Du setter spor etter deg når du legger planene for gode og bærekraftige miljøer og omgivelser som folk kan leve, arbeide og trives i. Du får innsikt i viktige prosesser og sammenhenger, og lærer deg metoder for å analysere og planlegge hvordan samfunnet rundt oss skal se ut og fungere. Det gjelder å få ulike elementer og hensyn til å spille sammen, slik at det som omgir oss blir best mulig for flest mulig. Mange detaljer skal settes sammen til en god helhet.
Hva er spesielt og bra med planutdanningen?
Utdanningen er tverrfaglig og variert. Du lærer mye om mange ting – design, teknologi, økonomi, historie og kultur. Du blir ikke spesialist i noe av dette, men ekspert i å sette ting sammen og se på helheten. Planlegging er et fag der du finner gode løsninger sammen med andre – fagfolk og interessegrupper i samfunnet. Slik er også utdanningen lagt opp. Det er ikke bare teori, det er mye praktisk også, med prosjektarbeid både inne og ute.
Du får en variert studiehverdag og en allsidig utdannelse du kan bruke til mye. Bærekraft og ambisjonen om å skape et bedre miljø for alle står helt sentralt – enten du planlegger for vekst eller vern, for gode oppvekstsvilkår, næringsutvikling eller mer effektiv transport – eller noe annet. Du ser ting i helhet – fra det globale og helt ned til den enkelte person. Det du gjør er viktig – for alle og den enkelte – og dét kjennes både meningsfullt og spennende ut.
Det gjelder å få ulike elementer og hensyn til å spille sammen, slik at det som omgir oss blir best mulig for flest mulig – både i by og land.
Hva kan du bli?
Når du begynner å studere planfag, åpnes plutselig mange dører for deg. Utdanningen gir mange muligheter for jobb, både i det offentlige og i ulike virksomheter og organisasjoner. Fellesnevneren er den kompetansen og ferdighetene du får som planlegger. Du kan – for eksempel – bli by- og regionutvikler, arealplanlegger, rådgiver innen samfunnsplanlegging, planlegger innen kollektivtrafikk, landskapsarkitekt som tegner byrom og parker. Eller kanskje noe helt annet – prosjektleder eller planansvarlig for ulike utbyggingsprosjekter, der du kombinerer den brede kompetansen utdanningen gir deg innen form, funksjon, økonomi, juss, og alt det andre som kreves for å legge gode planer.
Alt vi har rundt oss betyr mye for vår livskvalitet – i hverdag og fritid. Det er gøy og spennende å få være med å legge noe av grunnlaget for hvordan Norge skal se ut og fungere.
Det er stort behov for planleggere, både i det offentlige og private virksomheter. Med planutdanning som ballast, får du jobbe med noe som er viktig for andre – hver eneste dag.

Hva gjør en
landskapsarkitekt?
Landskapsarkitekten planlegger og utformer våre fysiske omgivelser, som parker, byrom og landskap. Han eller hun forvalter verdifulle natur- og kulturmiljø eller utarbeider miljø- og landskapsstrategier, i tillegg til mye mer.
Faget styres av idealene i FNs bærekraftmål og Den europeiske landskapskonvensjonen. Landskapsarkitekter bidrar med sin kompetanse og kreativitet til å løse klima- og miljøutfordringer, og til å utvikle steder og landskap til gode sosiale arenaer.
Hva gjør en
by- og -regionplanlegger?
Som by- og regionplanlegger spiller du en viktig rolle i utvikling av fremtidens byer, regioner og samfunn. Du skaper miljøer der folk bor, jobber, reiser og lever sine liv. Du kombinerer kunnskap om natur, teknologi, lovverk og menneskers behov med metodikk og ferdigheter innen analyse og planlegging. Det er stort behov for planleggere, både i det offfentlige og private virksomheter.


Hva gjør en
samfunnsplanlegger
Utdanning i samfunnsplanlegging gir deg innsikt i hvordan samfunn endres, og verktøy til å planlegge og styre utviklingen i en bærekraftig og ønsket retning.
Utdanningen er tverrfaglig og knytter sammen fag som samfunnsøkonomi, samfunnsgeografi, sosiologi, pedagogikk og statsvitenskap. Du får kompetanse i problemstillinger som er særegne og felles for mindre lokalsamfunn så vel som storbyer, regioner og land – i Norge og ute i verden.
Hva gjør en
arealplanlegger?
En arealplanlegger jobber med å planlegge hvordan bestemte arealer skal eller kan utvikles best mulig. Gjennom vedtak av kommune- og reguleringsplaner bestemmes det hvordan natur og menneskelig aktivitet spiller sammen i et miljø som er bra for alle. Arealplanlegging involverer blant annet digitale analyser og planleggingsverktøy i 2- og 3D, estetikk i plan og byggesaker, planlegging som styringsredskap mm.


Hva gjør en
samfunnsgeograf?
Som samfunnsgeograf har du kunnskap om hvordan byer, steder og regioner formes og utvikler seg økonomisk, sosialt og kulturelt, og hvordan dette påvirkes av valg vi gjør og prosessene som skjer i et samfunn.
Samfunnsgeografi deles ofte inn i overlappende områder som befolkningsgeografi, by-, økonomisk, jordbruks-, transport-, rekreasjons- og sosialgeografi. Studiene i samfunnsgeografi er kanskje litt mer teoretisk anlagt enn andre planstudier. Mange samfunnsgeografer jobber med undervisning, statistikk, forskning eller i kommuner og fylke.
Her kan du søke planutdanning
-
Landskapsarkitektur
-
Bachelor i Landskapsplanlegging med landskapsarkitektur –
HVL, Sogndal
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Landskapsingeniør –
NMBU, Ås
Bachelor, 3 år
-
Master i landskapsarkitektur –
AHO og UiT, Oslo og Tromsø
Master, 5 år
-
Master i landskapsarkitektur –
UiT, Tromsø
Master, 5 år
-
Master i landskapsarkitektur –
NMBU, Ås
Master, 5 år
-
Master i arkitektur med mulighet for spesialisering i landskapsarkitektur –
BAS, Bergen
Master, 5 år
-
Master i arkitektur med mulighet for spesialisering i landskapsarkitektur –
AHO, Oslo
Master, 5,5 år
-
Master i Landscape Architecture for Global Sustainability
NMBU, Ås
Master, 2 år
3-årig bachelor og 5-årig master:
2-årig master – påbygningsstudie som forutsetter bachelorgrad:
-
-
Samfunnsgeografi
-
Bachelor i geografi –
NTNU, Trondheim
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Geografi –
UiB, Bergen
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Samfunnsgeografi –
UiO, Oslo
Bachelor, 3 år
-
Bachelor I International Environment and Development Studies –
NMBU, Bergen
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Geografi –
Nord Universitet, Levanger
Bachelor, 3 år
-
Master i samfunnsgeografi –
UiB, Bergen
Master, 5 år
-
Geographies of Sustainable Development
UiB, Bergen
Master, 2 år
-
Master Geografi –
NTNU
Master, 2 år
-
Master i Human Geography –
UiO, Oslo
Master, 2 år
3-årig bachelor og 5-årig masterprogram:
2-årig master – påbygningsstudie som forutsetter bachelorgrad:
-
-
Samfunnsplanlegging
-
Bachelor i Samfunnsplanlegging og kommunikasjon
UiA, Kristiansand
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse –
UiT, Tromsø
Bachelor, 3 år
-
Bachelor i Planlegging og administrasjon
Høgskulen i Volda
Bachelor, 3 år
-
Master i Global Development and Planning
UiA, Kristiansand
Master, 2 år
-
Master i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse –
UiT, Tromsø
Master, 2 år
-
Master i Samfunnsplanlegging og leiing –
Høgskolen i Volds
Master, 2 år
3-årig bachelor og 5-årig masterprogram:
2-årig master – påbygningsstudie som forutsetter bachelorgrad:
-
-
Arealplanlegging
-
Bachelor i Landmåling og eiendomsdesign –
HVL, Bergen
Bachelor, 3 år
-
Master i Eiendom –
NMBU, Ås
Master, 5 år
-
Master i Eiendomsutvikling –
NMBU, Ås
Master, 2 år
-
Master i Areal og eiendom –
HVL, Bergen
Master, 2 år
-
Master i Fysisk planlegging –
NTNU, Trondheim
Master, 2 år
-
Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning –
NTNU, Trondheim
Master, 2 år
-
Master i Eiendomsutvikling og -forvaltning –
NTNU, Trondheim
Master , 3 år (erfaringsbasert)
3-årig bachelor og 5-årig master:
2-årig master – påbygningsstudie som forutsetter bachelorgrad:
-
-
By- og regionplanlegging
-
Bachelor i Byplanlegging og samfunnssikkerhet –
UiS, Stavnger
Bachelor, 3 år
-
Master i By- og regionplanlegging
NMBU, Ås
Master, 5 år
-
Master i Byplanlegging –
UiS, Stavanger
Master, 5 år
-
Master I Nordic Urban Planning –
UiT, Tromsø
Master, 2 år
-
Urban Ecological Planning –
NTNU, Trondheim
Master, 2 år
-
Master i Byplanlegging –
UiS, Stavanger
Master, 2 år
3-årig bachelor og 5-årig masterprogram:
2-årig master – påbygningsstudie som forutsetter bachelorgrad:
-